Spor fra fortida – Løken gamle kirkegård

Stedet har også stått i sentrum for flere krigshandlinger. Når du besøker den gamle kirkegården, vil du se telthuset fra 1728 og et sakristi. I vår tid er kirkegården her et stille sted, med få synlige spor. Likevel kan du få en følelse av å gå tilbake i fortiden. 

Slik kan gravhaugene i jernalderen ha sett ut her på Løken.

Det gamle sakristiet, teltbua og alle gravminnene forteller hver sine deler fra det som tidligere var bygdas samlingspunkt i lang tid.

Man antar at 12.000-15.000 mennesker er gravlagt på det gamle kirkestedet. På kirkegården står det et sakristi fra 1600-1700-tallet, samt gravmonumenter, og deler av et særegent rekonstruert gjerde med inngangsportaler. Stedet har også en forsvarsmessig historie, i form av det gamle telthuset fra 1728.

Illustrasjonen er et bilde fra NIKUs laserscanning av området.  

Middelaldersk kirkested

Kirkestedet på Løken er omtalt første gang i 1311, i et brev der presten «Sigurd på Løken» nevnes. «Løykin kirkja» omtales i skriftlige kilder i 1348, soknet i 1354, og kirkegården i 1356. Det er sannsynlig at det ble reist en stavkirke her på 1200-tallet. I middelalderen hadde man en katolsk trosretning i Norge, og stavkirken var viet til jomfru Maria. Det finnes i dag ikke fysiske spor etter middelalderkirken, men skriftlige kilder forteller at det ble gitt et hellig kors og et Mariabilde som gave til kirken i 1518.

På slutten av 1500-tallet ble det reist en tømret langkirke, trolig ved siden av stavkirken. Det var tradisjon at nye kirkebygg ble bygd like ved siden av gamlekirken. Biskop Jens Nilssøn besøkte Løken kirke i 1597. Han nevner i sin visitasbok at kirken manglet en del bordkledning, som tyder på at kirken var nybygd. Kirkegården var omgitt av et tømret gjerde, som i dag er rekonstruert ved inngangene i nord og syd.

Slik kan tømmerkirke på 1500-tallet ha sett ut før den ble kledd med panel. 

Løken gamle kirke sett fra vest med prestegården t.h., rundt 1881. Kilde: Panhoff-samlingen.

Den store nordiske krigen

Tidlig på 1700-tallet kostet krigen Danmark-Norge så mye at danskekongen Fredrik 6. befalte at alle kirkene i Norge skulle selges. Dermed kom Løken kirke over på private hender. Kirkebygget ble i årens løp restaurert og oppusset en rekke ganger. Etter at formannskapsloven ble innført i 1837, kjøpte Høland kommune tilbake Løken gamle kirke i 1848.

Den siste gudstjenesten ble holdt 20. november 1881. To år etter var kirken revet. En ny kirke ble oppført på Aspehaug, 400 meter nordøst for det middelalderske kirkestedet. Løken gamle kirkegård var i bruk frem til 1912, og ble av avvigslet i 2000.

Interiør

Flere gjenstander og inventar fra det gamle kirkestedet er bevart. Altertavlen i gamle Løken kirke ble flyttet over i den nye kirken på Aspehaug. Den var en gave gitt i 1738 av løytnant Ulrik Fredrik Jonstrup og hans ektefelle Catarina Colbjørnsen. Før Løken gamle kirke ble restaurert i 1790, hang en tavle over kordøren med 16 forskjellige våpenmerker tilhørende Botnerslekten, som eide det eneste adelsgodset Botner i Høland. I våpenhuset i kirken på Aspehaug er flere av gjenstandene utstilt.

Altertavlen i gamle Løken kirke ble flyttet over i den nye kirken på Aspehaug. Den var en gave gitt i 1738 av løytnant Ulrik Fredrik Jonstrup og hans ektefelle Catarina Colbjørnsen. 

Kunngjøringer på kirkebakken

Kirkebakken var nøkkelen til kontakt mellom bygdefolket og myndighetene. Gudstjenestene ble kunngjort gjennom budstikken, som ble fraktet til hvert hus det kom røyk fra. Det var en plikt å komme til kirken, ikke bare for å høre prestens ord, men også for å bli kjent med kongens befalinger. Lensmannen fremførte sine forkynnelser om innstevning på tinget, tvangsauksjoner og andre saker. Etter at Høland Sparebank kom i drift i 1848, ble alle deres kunngjøringer forkynt her. Det foregikk også kjøp og salg av varer og tjenester. Hadde du ei god ku og en sterk hest, kunne du få gjort avtale om salg av den på kirkebakken. Arbeidsfolk var det alltid bruk for. Trengte du en håndverker, sveiser, budeie eller innejente, så kunne du forhandle direkte på kirkebakken.

• Løken stammer fra gammelnorsk Løykin og er sammensatt av ordene leikr, i betydningen leik eller kappestrid, og vin, som betyr naturlig eng eller grasslette. Navnet forteller at stedet har vært samlingsplass for lek og fredelig kappestrid av forskjellig slag. Navn som slutter på -vin regnes for å være et de eldste kulturnavnene, og kan stamme fra før vikingtiden.

På kirkegården ble det i 2005 reist en minnestein over Trygve Bjerkrheim som er kjent for sine mange dikt, sanger og salmer. Monumentet, som Nordre Høland bygdekvinnelag sto for, består av et bronserelieff av Bjerkrheim, med en sol og et kors, med teksten «Han tek ikkje glansen av livet».  

Slaget ved Riser bro og Oberst Kruse bautaen

Den store nordiske krigen (1709–1720) involverte flere nordeuropeiske land, inkludert Norge, som var i union med Danmark. Sverige under Karl XII forsøkte å erobre Norge to ganger, i 1716 og 1718. En viktig hendelse var slaget ved Riser bro ved Løken i 1716, hvor norske bondesoldater møtte en overlegen svensk styrke. Til tross for tapet, kjempet nordmennene modig, og trolig bidro slaget til at svenskene ikke klarte å erobre Norge i 1716. Oberst Kruse, som ledet de norske styrkene, ble tatt til fange. I 1916 ble en bauta reist til hans ære, og 300-årsjubileet for slaget ble markert i 2016 med blant annet kransnedleggelse og spel.

«Om Du så fallit, du hadde førtjent Att ligge i en gullkista…». Dette skal kong Karl 12., også kalt krigerkongen, visstnok ha sagt til oberst Kruse, etter at Kruse ble såret og tatt til fange på Løken Prestegaard. Utsagnet viser Karl 12.s respekt for Kruses kampvilje og mot i slaget ved Riser Bro.

Avdukingen av Oberst Kruses bauta 1916. Panhoff-samlingen. Ved bautaen samles bygdefolket til kransenedleggelse og taler hver 17. mai.

Deler av teksten tar utgangspunkt i Høland historielags skilt som tidligere stod på Løken gamle kirkegård.

Her kan du lese mer om stedet og se skiltene som stod her tidligere.