Løken gamle kirkegård

Man antar at 12.000 – 15.000 mennesker er gravlagt på det gamle kirkestedet. På kirkegården er et sakristi bevart, samt gravmonumenter og deler av et særegent rekonstruert gjerde med inngangsportaler. Stedet har også en forsvarsmessig historie i form av det gamle telthuset, som står igjen som et spesielt minne like ved kirkegården.  

Løken gamle kirke fra vest med Prestegården til høyre rundt 1881. Foto: Elis Fahlstrøm.

I den nedre delen av den gamle kirkegården er det et område med bauta, skilt og sitteplasser. Ved på bautaområdet feires større begivenheter som 17.mai. Du finner bautaområdet i kartet nedenfor.

Nåværende skilt (2024)

I 2024 blir det satt opp nye skilt på området ettersom daværende var falmet av sola. Du kan lese tekstene, se bilder og se bilde av de eksisterende skiltene nedenfor. Trykk på bildene over for å få opp teksten (kommer)

Sakristi og interiør i kirken

Sakristiet

I 1655 ble det oppført et sakristi inntil kirkens nordside. Det er mulig at det er dette sakristiet som nå står igjen på den gamle kirkegården. Sakristiet ble også benyttet som barnekammer. Vinduene og døren preges av 1700-talls stil og har trolig fått sin form ved en reparasjon av kirken 1790-92. Et knefall med dreiede blåmarmorerte balustre fra 1706 er bevart inne i sakristiet.

Sakristiet, telthuset og gravmonument i 1920. Foto: Riksantikvaren

Interiør i kirken

Flere gjenstander og inventar fra det gamle kirkestedet er bevart. Altertavlen i gamle Løken kirke ble flyttet over i den nye kirken på Aspehaug. Den var en gave gitt i 1738 av løytnant Ulrik Fredrik Jonstrup og hans ektefelle Catarina Colbjørnsen. Før Løken gamle kirke ble restaurert i 1790, hang en tavle over kordøren med 16 forskjellige våpenmerker tilhørende Botnerslekten, som eide det eneste adelsgodset Botner i Høland. I våpenhuset i kirken på Aspehaug er flere av gjenstandene utstilt. Blant disse er:

• Et par lysestaker av bronsjebelagt blikk. De har tidligere stått i Vår Frelsers kirke i Oslo, og var en gave i forbindelse med begravelsen av tidligere eiere av kirken, Haagen Heyerdahl og Oline Elisabeth Heyerdahl 2. juni 1851.
• Værhane i smidd jern. Dette var et symbol i kristendommen for apostelen Peter sin fornektelse av Jesus som forutså at Peter ville fornekte ham tre ganger før hanen galte. Som en følge av dette ble mange værhaner plassert på kirkespir som en påminnelse om å ikke fornekte Jesus slik Peter gjorde.   
• To høye jernkors, håndsmidd med ringpynt som var festet på to gravsteder. Det ene korset har årstall 1707.
• Prekestol i renessanse-stil antas fra 1655, malt av maleren C. F. Holmgreen i 1792.
• Døpefont i barokkstil fra 1600-tallet.

Du finner flere av tingene utstilt i Løken kirke på Aspehaug. Du kan besøke kirken i Høland kirkekontors åpningstid kl. 09:00 til 15:00 tirsdag til fredag. Ellers ta kontakt med kirkekontoret på epost eller telefon 47 97 84 30 for å avtale tid utenom dette.

Døpefont fra 1600-tallet og kirkespir med vimpel av smijern fra 1630. Foto: Riksantikvaren.

Gravminner og kirkegården

På den gamle kirkegården er det flere eldre gravminner. Utvalgte av disse var prydet av gravmonumenter i form av jernkors. 

Jernkors på grav. Dette jernkorset kan befinner seg idag i våpenhuset i Løken kirke på Aspehaug. Foto: Riksarkivet

Kunngjøringer på kirkebakken

Kirkebakken var nøkkelen til kontakt mellom bygdefolket og myndighetene. Gudstjenestene ble kunngjort gjennom budstikken, som ble fraktet til hvert hus det kom røyk fra. Når presten kom, var signalet gitt for at gudstjenesten kunne begynne. Da ringte kirkeklokkene. Det var en plikt å komme til kirken, ikke bare for å høre prestens ord, men også for å bli kjent med kongens befalinger.

Lensmannen fremførte sine forkynnelser om innstevning på tinget, tvangsauksjoner og andre saker. Etter at Høland Sparebank kom i drift i 1848, ble alle deres kunngjøringer forkynt her.

Det foregikk også kjøp og salg av varer og tjenester. Hadde du ei god ku og en sterk hest, kunne du få gjort avtale om salg av den på kirkebakken. Arbeidsfolk var det alltid bruk for. Trengte du en håndverker, sveiser, budeie eller innejente, så kunne du forhandle direkte på kirkebakken.

Gapestokken

Kirken var sentrum i bygda og en institusjon med stor makt over folk. De som ikke fulgte kirkens regler, kunne bli straffet. Et hyppig brukt strafferedskap var gapestokken som var plassert ved inngangen til kirken. Den var vanligvis utformet i tre eller som en pæl med en jernbøyle hvor forbryterens hals ble lenket fast, slik at vedkommende ble stilt ut til spott og spe for dem som gikk forbi.

Straffen kaltes også «halsjern» eller «å lenkes til pælen». Fyll, tyveri, slagsmål og utsvevende liv, eller rett og slett at man hadde unnlatt å møte til gudstjeneste kunne føre til en tur i gapestokken. Straffemetoden ble avskaffet med lov 17. mai 1848.

Gapestokk

Skanning og undersøkelser av Løken gamle kirkegård (2009)

Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) i samarbeid med Aurskog-Høland kommune og Riksantikvaren gjennomførte i 2009 en mikrotopografisk oppmåling og skanning av deler av Løken gamle kirkegård i et forsøk på å påvise, avgrense og kartfeste den middelalderske delen av kirkegården. Disse undersøkelsene resulterte i en rapport som du kan lese her:

Rapport fra laserskanning og undersøkelser av Løken gamle kirkegård (2009)

Militærhistorie

Løken gamle kirkegård har vært sentral for forsvaret av Norge, trening av soldater og en del av krig og konflikt under både Den Store Nordiske Krig, Syvårskrigen i 1808 og krigen i 1814.

Drillet soldatene på kirkebakken

Eksersisplassene skal ligge ved kirkene, het det i en kongelig forordning i 1666, og eksersisen skal skje etter gudstjenesten. Bøndene hadde plikt til å holde våpen, og det var fogdens oppgave å påse at alt var i orden. På kirkebakken møtte bygdas sprekeste karer til eksersis. Denne eksersisen på søndager var ikke populær hos alle prestene, men som regel var presten og kapteinen gode venner. Eksersis på kirkebakken opphørte i 1828.   Militærutstyr, som telt og tyngre deler, ble først oppbevart i kirkene.

Etter hvert tok utstyret så mye plass at det ble reist telthus nær kirken og ekserserplassen. Et telthus, oppført i 1728 for Hølandske kompani av Nordenfjeldske Gevorbne Infanteriregiment, står fortsatt nord for den gamle kirkegården. Her har flere generasjoner unge soldater i Høland hentet klær, sko og militære effekter, men ikke våpen.

Kruses kamp ved Høland. Slaget var en del av Den Store Nordiske Krig. Illustrasjon: Andreas Bloch

Tremærra

Ved siden av telthuset sto den berømte tremerra, som ble benyttet til avstraffelse av ulydige soldater. Tremerra ble også kaldt for trehest. Den bestod av en kantsatt planke med bukker. Forbryteren ble anbrakt overskrevs på planken med sandposer eller blylodd festet til føttene i «stigbøyer», slik at de skarpe kantene skulle trenge inn i kroppen.

Jubileumsskilt og -spel (2016)

I forbindelse med 300-årsjubileet for Slaget ved Riser bro i 2016 ble det reist et flott informasjonsskilt. Teksten ble utarbeidet av Høland historielag og Per Erik Nilssen i samarbeid med Aurskog-Høland kommune. 

Det ble også satt opp et spel av Bygdetruppen Teater, Løken kammerkor og 7.trinnselever ved Løken skole, som du kan se sammendrag her; "Oberst Kruse og slaget ved Riser bro". 

Du kan lese de tidligere tekstene og se bilde av de tidligere skiltene nedenfor. Trykk på bildene for å få opp teksten.

Løken gamle kirke

Kruse-bautaen