PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Slik snakker du med barna om krigen

Soldater med gevær som rykker inn i boligområder, bombede bygninger, barn som gråter, skumle stemmer. Barn og unge får med seg mer enn vi tror, og hendelsene i Ukraina går inn på de yngste blant oss. Her får du tips til hvordan du kan snakke med barna om krigen.

– Lærerne våre er åpne for spørsmål, og svarer så godt de kan på det barna måtte lure på. Rektorene har oppfordret lærerne til bruke informasjonen som ligger på Utdanningsdirektoratet sine sider når det gjelder opplegg for barna om krigen i Ukraina. Lærere deler opplegg med hverandre og er generelt opptatt av å ivareta alle elever og alle sider i slike vanskelige saker, sier skolesjef Mona Andersen i Aurskog-Høland kommune. 

Barn føler seg tryggere når voksne snakker med dem om det som vises i media og på sosiale medier.

– Det er vanskelig å beskytte barna fra all informasjon om situasjonen i Ukraina. Det er viktig å være ærlig, og samtidig finne en balanse mellom å få frem alvoret uten å skremme, og fortelle barna om endringene som skjer i verden, sier Andersen.

Ikke skremme

Mange barn opplever krig som skremmende og vanskelig. Barn hører og ser nyhetssendinger som hver dag bringer sterke bilder og reportasjer av menneskelige lidelser, og fanger opp ting i sosiale medier som kan være vanskelige å forstå.

– Gjennom gode samtaler som viser at vi tar barna på alvor, kan vi som voksne både forebygge og dempe bekymringer, samtidig som det blir lettere for barna å forstå hva som skjer, sier Andersen.

Det er viktig at voksne tar seg tid til å snakke med barn om det som skjer, og spesielt om det arbeidet som gjøres for å løse konflikten og å hjelpe de som rammes. Barn som er redde og usikre trenger trygge voksne som tar ansvar og bryr seg. Redd Barnas erfaring er at voksne i større grad bør snakke med barn om kriger og konflikter når disse eksponeres i media, fordi dette gjør barna tryggere.

Tips: Slik snakker du med barna om krigen

  • Ta initiativ til samtale, og lytt til barna. Gi barna muligheter til å spørre og å snakke om hva det er de ikke forstår, er redde for eller undrer seg over. Lytt til barn før du snakker. De kan ha et helt annet bilde av situasjonen enn voksne. Lytt til barnet og ta deg god tid til å besvare spørsmål. Ikke avfei det barnet sier som dumt eller på andre måter bagatellisere det barnet føler. Spør hva de tenker, tror og mener om det de ser og hører. Et utgangspunkt for samtale kan være avisoppslag som barna har sett, et nyhetsinnslag på TV eller noe de har hørt på skolen. 
  • Hvis du er trygg, blir barnet tryggere. Før du går inn i samtalen med barnet ditt, er det viktig at du selv fremstår som trygg. Ta noen dype pust og finn din egen trygghet. For det er veldig skremmende for barn når voksne er redde. Jo mindre barnet er, jo mer bør fokus være på trygghet. 
  • Fortell sannheten, men spar på detaljene. Uavhengig av barnets alder bør du som voksen unngå å bygge oppunder frykt og følelsen av hjelpeløshet, selv om du kanskje kjenner på det selv. Hvis barnet ditt for eksempel er veldig redd for at det skal bli krig i Norge, er det naturlig å berolige barnet med at det er svært liten sjanse for at det skjer. Russland har aldri angrepet Norge, og Norge har hatt fred og trygghet lenge.
  • Vær så konkret som mulig. Vær så konkret som mulig når du snakker med barn, unngå å bruke vanskelige ord og begreper.
  • Ta hensyn til alder. Små barn kan også engste seg over det de ser, hører eller opplever at de voksne bekymrer seg over. Også de kan ha behov for å bli hørt og få forklaringer på hva krig betyr. De eldre barna har større forutsetninger til å forstå, men det betyr ikke at de alltid kan bearbeide det de hører, ser og tenker på egen hånd. De har behov for å snakke om sine tanker og behov for informasjon og forklaringer.
  • Fortell om løsninger. Trygg barna ved å fortelle om alt som nå gjøres for å finne løsninger på krigen og konflikten. Snakk om de voksnes ansvar og innsats for å få slutt på krig og vold. Fortell at de voksne har ansvaret for å finne løsningene, selv om det er svært vanskelig problemer som skal løses. Husk at det ikke er nødvendig å ha løsninger og forklaringer på alt. Voksne kan si at vi også synes det som skjer er vanskelig, at vi blir lei oss og at vi ikke vet hvordan konflikten best kan løses. 
  • Støtt barns initiativ. Barn som på en eller annen måte får anledning til å gjøre noe i forhold til krigen, vil ofte oppleve større grad av mestring og mindre frykt. Voksne bør stimulere og støtte barn som ønsker å hjelpe til. Barn kan lage basar eller innsamlingsaksjoner, de kan lage teater og utstillinger eller sende brev og tegninger med oppfordringer om fred til egen og andres regjeringer.
  • Barn er ikke ansvarlige for krig. Russiske barn er på ingen måte ansvarlig for det som skjer, og må bli ivaretatt og behandlet som venner.

Kilde: Redd Barna, Unicef.

– Skolene har tradisjon for å bruke «Supernytt» fra NRK i mange saker, det har de også brukt i denne sammenhengen. Her er det gode forklaringer og balansert informasjon som er fin å bruke. Samtaler i klassene og samtaler med enkeltelever som har spesielle behov gjennomføres i skolene, sier skolesjefen.

Forfatter: Kari Aasberg Bradley

Sist endret: 07.03.2022