Spor fra fortida – Urskog fort

Urskog fort er et friluftsmuseum og kulturminne som er døgnåpent hele året. Festningsverket ble bygd mellom 1901 og 1903, og fikk en viktig forhandlingstolle ved unionsoppløsningen i 1905. På området står fortsatt den staselige kommandantboligen og kasernen hvor soldatene holdt til. Det er god utsikt mot Liergårdene og Bjørkelangen. Aurskog-Høland kommune eier området og sammen med den lokale rotaryklubben gjøres en stor innsats for at Urskog fort skal være et fint turmål. Det er utplassert benker og grill til fri benyttelse.

Kasernen med «dormeriet»

I den skuddsikre og solide bygningen sov og spiste soldater og offiserer. Den var delt inn i kjøkken, lager og fire mannskapsrom med sovebrisker i to høyder som ble kalt «dormeriet». Ett rom hadde plass til 12 soldater og ett rom hadde plass til 12 underoffiserer. Offiserene, som hadde høyere rang, sov seks på samme rom. I tillegg var et rom innredet som sykestue. Det var dører ut fra alle rom unntatt fra lageret, slik at mannskapene kunne komme raskt ut. Fra kasernen kunne besetningen gjennom tre veier ta seg ut til kanonstandene eller skyttergravene. Innvendig gikk det en gang gjennom kasernen, slik at en kunne passere gjennom alle rommene.

Taket var bygget av jernbjelker og betong, for å motstå fulltreffere. Den høye volden på østsiden og det at bygget lå nedsenket i terrenget, ga sikker dekning for soldater og offiserer.

Kasernen med «dormeriet» ligger beskyttet til med den høye volden. Kilde: Forsvarsmuseet, Wilse.

Oppsynsmannsboligen/Kommandantboligen

Huset sto ferdig for innkvartering av offiserer i 1902. Det kostet 7 200 kroner å bygge. Offiser Olaf Elias Jølsen, født 1864 i Enebakk, var trolig den første som bodde der. Han var ansatt som kaptein ved «Ørje og Dingsrud befæstninger» i perioden 1903–1906. Jølsen tok sin utdannelse ved Militære Høiskole i 1890, og ble ansatt som premierløytnant i artilleriet fra 1891. I de kritiske dagene våren 1905 var Urskog fort under kommando av oberstløytnant Luhr.

Olaf Elias Jølsen. Oslo Museum. Tatt ca. 1915-1920. DM.

Offiserboligen var en staselig bygning med 2 separate leiligheter, flere soverom, kjeller og representasjonsrom. Da Urskog fort fra 1905 ble innlemmet i nøytral sone, forlot Jølsen stedet. Våren 1907 ble det foreslått å gjøre boligen om til kuranstalt eller lignende, slik som ved Ørje, der det nedlagte fortet var gjort om til kuranstalt for ”frivillig innlagte alkolister”. Dette ble det ikke noe av, så boligen ble leid ut til sivile i bygda og avhjalp boligmangelen i bygda.

Kommandantboligen er det første bygget man kommer til.

Stua i kommandantboligen. 

Ammunisjonslageret

Bygningen hvor ammunisjonen ble lagret, ble også kalt kruttlageret. Det var sprengt ut plass slik at bygningen ble senket mest mulig. Vollen ved kasernen ga ytterligere beskyttelse. Magasinet var laget på samme måten som kasernen, i bruddstein og sement, og taket var bygget skuddsikkert.

Inngangen var lagt på østsiden, som lå mest skjult. I tillegg var det en bred passasje rundt bygningen. Magasinets sentrale plassering, med direkte adkomst fra samtlige kanoner, gjorde at soldatene ved et angrep kunne hente ammunisjonen på raskeste måte. Det gikk også en underjordisk vei for besetningen gjennom skyttergraven bak kanonstandene og rundt hele fortet.

Fortets ammunisjonsmagasin skulle også brukes som forbindingsplass, et sted hvor sårede soldater fikk hjelp av sykepersonell før de ble fraktet videre. Så lenge fortet ikke var omringet, skulle syketransporten foregå med tog til Lierfoss eller Urskog stasjon for videre transport til Kristiania eller andre sanitetsanstalter.

Mitraljøsestillingene

Med flere nye oppfinnelser fra utlandet var Urskog fort en moderne festning. I enden av to underjordiske tuneller var det plassert maskingevær, mitraljøser ved navn Hotchkiss. Mitraljøse var et helautomatisk våpen som ble ladet med et patronbånd, oppfunnet på slutten av 1880-tallet. Dette var Norges første maskingevær, og ble produsert på lisens på Kongsberg våpenfabrikk. De hadde en rekkevidde på 4 000 meter. I 1904 ble det oppbevart 60.000 skarpe 6,5 mm mitraljøsepatroner i ammunisjonslageret. Mitraljøsene var plassert på det man kaller fremskutte stillinger.

Kilde: Forsvarsmuseet. Grensevakten 1905 Hotchkiss mitraljøse 1905 Unionsoppløsningen. DM

"I januar 1904 var en våpensmed innom Urskog for å overhale utstyret. I løpet av fem dager hadde han ”efterseet og pudsede” 100 geværer, 2 mitraljøser, alt signalmateriell, alle rekvisitter for kanoner og mitraljøser" - (Mørch 2003).

Piggtråd var en annen ny oppfinnelse som ble brukt på fortet. Dette piggtrådnettet ble flankert med gevær eller mitraljøser. Vanligvis lagde man vollgrav for å gjøre festninger stormsikre, men innenfor de økonomiske rammene som gjaldt for byggingen av Urskog fort var dette umulig. Det var derfor anlagt et 10 meter bredt piggtrådbelte rundt hele fortet. Piggtråd var en forholdsvis ny oppfinnelse, patentert i USA i 1873 og første gang brukt i militærsammenheng av spanske styrker på Cuba i 1898. Forsvarsminister Georg Stang, som sto for byggingen av Urskog fort, hadde vært observatør ved denne krigen. Likevel må dette betegnes som en rask teknologioverføring, fra Cuba til Urskog på bare tre år!

• Torsdag 29. august 2024 arrangerer Urskog forts venneforening konsert på fortet.
• Utleie av Kommandantboligen og Kasernen, kontakt kommunen på tlf. 63 85 25 00
• Venneforeningen tilbyr omvisning på forespørsel, ta kontakt med kommunen på tlf. 63 85 25 00 
• Veibeskrivelse: Det historiske anlegget ligger mellom Aurskog og Bjørkelangen. Fra rv. 170, følg skilting til Urskog fort, ta til høyre opp Dingsrudveien. Avpass fart gjennom gårdstun og til høyre. Bratt stigning. Parkeringsplassen ligger i umiddelbar nærhet til fortet. Fra re.170, totalt cirka 2,7 km. Adresse: Urskog fort, Dingsrudveien 105, 1930 Aurskog
• Tilgjengelighet: Per dags dato er ikke fortet tilpasset rullestolbrukere og bevegelshemmede, men det finnes noen grusganger som gir tilgang til deler av området.
• WC: På uteområdet er det et eldre toalett, lignende det vegvesenet har på sine rasteplasser

I 1939 kjøpte Aurskog kommune (senere Aurskog-Høland kommune) området av staten. Aurskog-Høland Rotaryklubb har gjennom mange år besørget utgravingene av fortet i samarbeid med kommunen, Riksarkivaren, Akershus fylkeskommune og Forsvarsmuseet.

I 2003 skrev Ellen Monica Mørch hovedfagsoppgaven Fortet som aldri kom i krig – Urskog fort 1905, Historisk institutt, Universitet i Oslo. Det er i hovedsak hennes kilde som er brukt her.

i 2022 ble fortet lyssatt i regi av A-H Rotaryklubb. 

Fortet har flere spennende tunneler å utforske. 

7. juni-feiring på fortet 2024.

Flere kulturminner finner du her: Aurskog-Høland kommune - Spor fra fortida - Kulturminner fra Aurskog-Høland (ahk.no)