Kurøen – en perle ved idylliske Rømsjøen

Området ved Kurøen innbyr til både fisking, rasting og bading. Det er et flott utgangspunkt for sykkelturer og vandringer. Vinterstid byr vakre Kurøen på flotte solnedganger, og er isen trygg er det fint å starte skøyteturen her.

Gave fra Melleby

Rømskog kommune overtok gården Kurøen som gave fra søsknene Melleby i 1986. Hele bygda deltok i restaureringsarbeidet. Tunet består i dag av flere historiske bygninger. I år 2000 ble Kurøen valgt til Rømskog kommunes tusenårssted.

Gårdens historie føres tilbake til 1599, men det har bodd folk i området helt siden steinalderen. I 1982 ble det registrert ei gravrøys på Kurøen. Det finnes rester etter både steinalderboplasser og gravplasser ikke langt fra gården. Under utgravninger i området ble det funnet flintkniver og kokestein.

 

Vinter på Kurøen.

Sommerbilde fra bygdetunet sin Facebookside. 

Vinteren 1716 dro Karl 12. gjennom Rømskog på sitt første felttog i Norge. Det fortelles at han pleide å brenne ned de stedene han hadde vært på. Han stoppet på Kørren og ville brenne ned hele gården, men bonden ba på sine knær om at han måtte la husa stå. Krigerkongen hogg da av alle hengsler av dørene med disse ord: Ingen dør skal være stengt for Karl den 12., og husa fikk stå. 

Kurøen og Kørren

Navnet Kurøen blir uttalt kø`rren. I biskop Øysteins jordebok, Røde bok, som er den største av de norske jordebøkene fra middelalderen, ble navnet på 1400-tallet skrevet Kurøy. Andre stavelsen er øy. Gården ligger i dag på ei halvøy, men det kan ha vært øy tidligere. Betydningen av første stavelse er ukjent.

Historiske kart

Kart 1: År 1796. Kilde: Kartverket, Jegerkorps nr 15.

Kart 2: År 1885 Kilde: Kartverket, Rektangelmålinger. Håndtegnet, kartteiknar/oppmålar: Daniel Tønnesen. Avgradert hemmeligstemplet kart.

Du finner kartene her: Historiske kart | Kartverket.no 

Lenke til kart over Kurøen 1813: Rektangelmålinger. Håndtegnet. Karttegner/oppmåler: Jens Mogens Aalborg Theiste finner du her: Mitt kart | Kartverket.no

FLYFOTO: Kurøen i 1953 og i 1964. Foto: Widerø’s Flyveselskap. Østfold fylkes billedarkiv.

Bygningene

Våningshuset er fra begynnelsen av 1900-tallet og er påbygd flere ganger. I 1987 ble våningshuset restaurert.

Til v. ekteparet Augusta og Klemet Ringsby. De stelte for Johannes Christiansen på Kurøen i flere år. August døde i 2021, mens han sådde i Storlibakken. Person nummer fire på bildet er August Flaten, som var gift med Johannes Christiansens eldste søster Anne. Personen til høyre er ukjent. Bildet henger på Kurøen. Fotograf ukjent. Kilde: Rømskog bygdebok, bind 1.

Våningshuset på Kurøen i januar 2024.

 Takrennas nedløp har en flott og artig detalj.

Låven på Kurøen er en svalgangs bygning som opprinnelig bestod av stall, høyløer og låvebru. Den ble bygd av to svensker i 1820, mens fjøset til venstre på låvebygningen ble oppført i 1937.

Bildetekst 2: Sommerfjøset i bakken bak låven er godt bevart av grunneier, som i tillegg til å ta vare på bygningen, hver sommer slår jordet på gamlemåten.

I dag er slike sommerfjøs sjeldne å se, men var vanlige på gårdene før i tida.

I låvebygningen er det en fin samling av merkeøkser for tømmer. Merkeøksene stammer fra fløtningstiden. De viser at Rømskogtømmeret ble fordelt på mange kjente bedrifter som Borregaar, Kiær, og Peterson i Moss. En tømmerkjører og to tømmerhoggere, alle fra Holmedal i Sverige, bodde på Kurøen da folketellingen ble tatt opp i 1900.

Erling Bergli på tømmerhogst ved Trollbutjern i Rømskog 1939. Fotograf ukjent.

Tømmerkipping i Rømskog 1942. Fotograf ukjent.

Tømmerkjøring i Tårnbyskogen i Rømskog i 1930-åra. På lasset Juel Haugbakk, ved siden av Anders Taraldrud. Fotograf ukjent.  

Småplukk om folk på Kurøen fra Bygdeboka

• Tord er nevnt på Kurøen 1599-1620.
• I manntallet fra 1664-1666 er Gudmund oppført som husmann.
• Iver Torbjørnsen på 15 år var dreng i 1666.
• 1669 døde Ingvald. Han ble 72 år gammel, i en tid hvor forventet levealder var mellom 30 og 40 år. Ingvald var eier av hele bruket, og ved skiftet ble det nedskrevet: 1 rød hest, 4 kuer, 1 kalv, 4 geiter og 4 sauer. 8 tønner korn på gården. Av innbo nevnes et sølvbelte, en sølvskål, en kobberkjele, to jerngryter, to messingstaker, ei kiste med beslag og ei bakstetakke.
• I 1711 bor det tre personer på gården.
• Ole Halvorsen Sundby, født 1822 i Høland, er i folketellinga oppført som losjerende skredder.
• I 1865 er det registrert 22 personer, fire husholdninger, med tjenestefolk og tre losjerende håndverkere, fattige eller andre. 
• I 1865 var gården tungbrukt, frostfri og alminnelig drevet, ifølge Herredskommisjonen. Innmarka var liten, så her var hovedbeite for dyrene i skogen. Gården hadde to setrer.
• 1865 var Johanna Fredrikke Magnusdatter var barnepike. Hun var 14 år og kom fra Køla i Sverige. 

En lokal variant av Lock Ness-sjøormen

«En Rømsjing farer ikke med løgn, det er noe vi alle vet. Og når en Rømsjing sier han har sett en sjøorm i Rømsjøen, da finnes det en sjøorm i Rømsjøen» […] Helt tilbake til 1700-tallet skal det være gjort uforklarlige observasjoner i Rømsjøen» (Fra hefte utgitt av Rømskog historielag).

I juni 2002 ble det arrangert sjøormsafari i en hel uke! Ekspedisjonen ble finansiert av ulike aktører og Global Underwater Search Team. Med avansert lytteutstyr utlånt fra den svenske marinen ble interessante og uforklarlige lyder registrert og – Rømskog ble satt på kartet (Kilde: Sjøormen i Rømsjøen. Fabeldyr eller fakta? Rømskog historielag).

Sjøormsafari i 2002. Foto: Nils Nilssen. 

Sommeråpent

Om sommeren er det salg av mat på tunet i helgene. Mer informasjon om åpningstider og salg finnes på Facebook Kurøen bygdetun.

I sommerhalvåret arrangeres flere arrangementer, blant annet Kørredagen, Unionsmarathon, Kørrefestivalen kultur- og markedsdag.  

Tilgjengelighet og veibeskrivelse

Friluftsområde er lett tilgjengelig for bevegelseshemmede. HC-toalett er åpent i sommerhalvåret. Fra rv. 21, følg skilting til Rømskog kirke og fortsett ca. 1 km, totalt ca. 2,5 km.  

Utleie

Om sommeren er det muligheter for å leie lokaler på Kurøen. Lag og foreninger kan leie gratis.    

Opplev historien på merkede turstier

• 1814 – Stien 1814-veien i Rømskog (ut.no)
• Teigenrunden fra Kurøen (ut.no)
• Tukuelva kultursti (ut.no)
• Kultursti fra Mortegropa langs Tukuelva og rundt Klubbetjenn - Mangenfjellet Turlag  

Her kan du lese mer om       

• Fra kulturhistorien i Rømskog: Kulturminneplan for gamle Rømskog kommune (aurskog-holand.kommune.no)
• Merkeøkser: DigitaltMuseum
• Blinking: DigitaltMuseum      

Kilder

• Digitalt Museum 
• Grøndahl, Ulf. 2006. Rømskog bygdebok, bind 1. Bosettings- og næringshistorie. Utgitt av Rømskog kommune.  
• Hultengren, Harald. 1995. Museene i Østfold.  
• Rømskog historielag, Sjøormen i Rømsjøen. Fabeldyr eller fakta?
• Østfold fylkes billedarkiv
• Kulturminneplaner (aurskog-holand.kommune.no).