Utsatt for vold

Hvem kan jeg henvende meg til?

Det er viktig å søke hjelp når man utsettes for vold i nære relasjoner, og ikke går med dette alene. Det er også viktig at man søker hjelp dersom man utsetter andre for vold. Under kommer en liste over hvor du som voldsutsatt, pårørende eller ansatt kan henvende deg for å få hjelp.

Som barn kan jeg henvende meg til

• Voksne jeg stoler på!
• Lærer
• Helsesykepleier
• Alarmtelefonen. En gratis nødtelefon for barn og unge. 
• Barneverntjenesten. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår.
• Barnevernvakta. Barnevernvaktene er barnevernets akuttberedskap på kveldstid og i helger. Hovedoppgaven er å hjelpe barn og familier i krise som trenger hjelp raskt.
• Utekontaktene i Aurskog-Høland
• Politiet
• Barneombudet
• Kors på halsen. Røde Kors sitt samtaletilbud for barn og ungdom. Gratis og anonymt. Chat, telefon, mail og ung-til-ung på nett.  
• SEIF. Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), en frivillig og uavhengig organisasjon. Telefon og chat. 
• MIRA-senteret. MIRA-senteret er Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner. Nås på e-post eller melding.

Som privatperson kan jeg henvende meg til

• Barneverntjenesten. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår.
• Krisesenter på Romerike. Et krisesenter er en institusjon som tilbyr hjelp til mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep gjennom botilbud, praktisk hjelp og tilrettelegging, telefonkontakt, samtaler og utadrettet virksomhet. Krisesenteret er også et tilbud for menn og for LHBT-personer.
• VOlinjen. En hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.
• Helsesykepleier.
• Fastlege.
• Alarmtelefonen. En gratis nødtelefon for barn og unge. 
• Barnevernvakta. Barnevernvaktene er barnevernets akuttberedskap på kveldstid og i helger. Hovedoppgaven er å hjelpe barn og familier i krise som trenger hjelp raskt.
• Politiet.
• Dinutvei.no.
• Barneombudet.
• SEIF. SEIF er Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), en frivillig og uavhengig organisasjon som ble opprettet i 1986.
• Reform. Reform er ressurssenter for menn. Reform driver hjelpetilbud for menn, dokumenterer og formidler kunnskap om menns og gutters livssituasjon, og er en synlig aktør i norsk likestillingspolitikk.
• MIRA-senteret. MIRA-senteret er Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner. Det er en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn.

Som voldsutøver kan jeg henvende meg til

• Alternativ til vold.
• Din utvei. Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress

Som fagperson kan jeg henvende meg til

• Barneverntjenesten. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår.

Hva er vold?

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil». (Per Isdal; Meningen med volden, 2003).

De fleste forbinder ordet vold med slag og spark. Det er imidlertid flere former for vold:

Fysisk vold

Fysisk vold er et vidt spekter av handlinger som for eksempel slå, sparke, holde fast, dytte, klype, bite, riste, kvele, bruk av våpen.

Psykisk vold

Psykisk vold kan være:

• trusler (direkte trusler om fysisk vold/drap/selvmord eller indirekte trusler, for eksempel «Jeg vet hvor du bor», «Du bør passe deg»).
• nedvurderende/krenkende utsagn (for eksempel «Hore», «Du er ubrukelig og feit») eller atferd (for eksempel latterliggjøre personen foran andre).
• kontroll (å innskrenke andres frihet ved å styre hvilke aktiviteter personen skal delta i, hvilken sosial kontakt, påkledning, atferd og vaner en person skal ha, samt begrensing av personens tilgang på penger).
• isolering (å begrense bevegelsesfriheten til personen, for eksempel ved å hindre personen å ha kontakt med naboer, venner og familie, eller å ha en jobb).

Materiell vold

Materiell vold er å gå løs på gjenstander, for eksempel å knuse ting, slå i veggen/bordet, sparke i døra, rive i stykker klær, og kaste ting. Slik atferd er ofte skremmende for de fleste, men spesielt for voksne og barn som lever med fysisk vold.

Seksuell vold

Seksuell vold strekker seg fra seksuell trakassering og krenkelse via press til å utføre seksuelle handlinger og opp til brutal voldtekt.

Latent vold

Latent vold kan beskrives som «muligheten» for at vold kan forekomme. Denne muligheten styrer ens atferd. Risikoen for ny fysisk vold vil kunne styre hva den utsatte gjør – strategisk atferd for å unngå ny vold.

Les mer om dette på nettsiden dinutvei.no.

Hva er vold i nære relasjoner

• Vold mellom ektefeller/partnere eller andre i samme husstand
• Vold og seksuelle overgrep mot barn
• Leve med vold i hjemmet (tidligere: å være vitne til vold i hjemmet)
• Tvangsekteskap
• Kjønnslemlestelse
• Æresrelatert vold

Leve med vold i hjemmet

Forskning viser at det er like skadelig for barn å leve med vold mellom foreldrene, som å være direkte utsatt for vold. Dette har tidligere vært omtalt som at barna er vitne til vold mellom foreldrene, men dette antar en passiv observatørrolle som ikke tar på alvor de skadevirkningene dette har som barn.

Æresrelatert vold

Dersom vold benyttes i den hensikt å «gjenopprette» ære benyttes ofte begrepet æresrelatert vold.