Satser på utdanning

– Vi har fått et fellesskap på jobb. Nå snakker vi fag i lunsjpausene. Vi merker at vi blir mindre slitne når vi vet hva vi skal gjøre i vanskelige situasjoner. Det gjaldt for eksempel under et voldsomt norovirusutbrudd der mange, både pasienter og ansatte, ble smittet. Vi unngår kaos fordi vi har kompetanse, planer og rutiner, sa helsefagarbeider Anita Næss Holtet til Kommunal Rapport, da avisen var der for å lage en reportasje om hvordan virksomheten jobber for å møte eldrebølgen.​​​​​​​

– For å kunne møte de behovene morgendagen bringer er det viktig med kompetanseheving hos de ansatte. Vi ønsker at mange tar en form for etterutdanning i for eksempel demens og alderspsykiatri. De siste to årene er det mange i sykehjemstjenesten som har tatt etterutdanning, sier Linda Jørgensen, som enhetsleder for sykehjemstjenesten i Aurskog-Høland kommune.

– Kompetanseheving fører til at man er tryggere i jobben sin, blir mer endringsvillig. Læring er endring. Det er viktig at hver enkelt finner mening og motivasjon i det man lærer og at man bruker det i jobben. Det er viktig at jeg som leder etterspør og holder meg oppdatert på hva de ansatte lærer om på skolen og at de får brukt kunnskapen sin,  virksomhetsleder Aina Lilleberg.

På den årlige medarbeiderundersøkelsen gir de ansatte i eldreomsorgen høy skår på spørsmålet om trivsel. Både lederne og hjelpepleierne ved Aurskog sykehjem er enige om at holdningen til kunnskap er viktig for resultatet. 

Mange av helsefagarbeiderne tar videreutdanning ved fagskolen Bjørkelangen.

– Vi har et veldig godt samarbeid med Fagskolen Viken på Bjørkelangen. De imøtekommer våre behov og er på tilbudssiden. Det er gunstig for ansatte i kommunen av vi har et så godt tilbud i nærmiljøet og gjøre det lettere for flere å ta videreutdanning, sier Jørgensen.

Videreutdanningene tas som deltidsstudium, og kommunen betaler studieavgift og gir ansatte fri når de skal på skolen.

Det er ikke bare helsefagarbeidere som tar videreutdanning. Flere sykepleiere og ledere tar andre typer videreutdannelser.

– Fagskolen er veldig viktig for at vi skal kunne møte fremtidens utfordringer og være i stand til å ivareta pasientene som stadig blir sykere og med mer komplekse tilstander, sier Lilleberg.

Aurskog Nord har 20 somatiske langtidsplasser og 29 ansatte. Kommunen har de siste årene gjennomført et heltidsprosjekt i Helse og livsmestring. På Aurskog Nord har sykefraværet blitt mindre, mens stillingsandelen har økt. Nå nærmer stillingsandelen seg 80 prosent.

Aurskog sykehjem satser på utdanning, ny oppgavefordeling og planlegging for å få løst alle oppgavene.

– Vi har kartlagt alle arbeidsoppgavene til hver faggruppe i sykehjemstjenesten. Kartleggingen viste at mange av faggruppene gjorde oppgaver som andre kan gjøre, som å gå ut med søppel, vaske senger og tørke støv. Vi har nok kompetanse, men må bruke den på rett sted til rett tid. Vi ønsker å løfte for eksempel sykepleierne ut slik at de kan jobbe på tvers i tjenesten, sier Jørgensen.

Dette arbeidet har sykehjemstjenesten startet med, men suksessfaktoren er samarbeid på tvers i tjenesten og andre sektorer.

Nå jobber sykehjemstjenesten med å endre en del rutiner og ser på muligheten for å trekke inn andre yrkesgrupper i tjenesten og bruke ressurser på riktig måte. De ser på løsninger som for eksempel å løfte sykepleiere mer ut av virksomhetene for å utføre punkttjenester der det er behov. På denne måten er sykehjemstjenesten bedre rustet til å møte eldrebølgen.

– Jeg ønsker å gjøre meg selv overflødig og at virksomheten skal drives av helsefagarbeidere. Helsefagarbeiderne må ha høy fagkompetanse slik at de vet når de må kontakte sykepleier for hjelp og vurdering. Sykepleierne kan da jobbe på tvers i tjenesten. På denne måten kan vi bruke kompetansen på riktig måte og ikke sløse den bort i oppgaver som andre kan løse, sier Lilleberg.