Ønsker kunnskap om romanifolket kulturminner i Aurskog-Høland

UMERKET: Kulturkonsulent Anne Helen Eide Kongtorp på "Tatertomta" på Liermosen hvor det fortelles at taterne pleide å samle seg. FOTO: Ola Karsten Skedsmo. 

– Kulturmiljøforvaltningen i Akershus ønsker å samle inn informasjon om hvor romanifolk/tatere har bodd og oppholdt seg i vårt fylke. De ønsker en oversikt over reiseruter, boplasser, liggesteder, møtepunkter eller hus i Akershus. Mange sitter med kunnskap vi trenger for å dokumentere og bevare denne kulturarven, sier kulturkonsulent Anne Helen Eide Kongtorp.

Man har lite kjennskap til minoritetens kulturminner i Akershus, og den kunnskapen som finnes er spredt over mange ulike kilder som det ikke finnes en oversikt over. Det er stor fare for at kulturminner blir borte fordi de ikke er kjent. Det er også fare for at viktige kilder til kunnskap forsvinner. De fysiske sporene kan være borte eller lite synlige i dag, og dermed kan den muntlige tradisjonen være viktig for å hindre tap.

De reisende – en nasjonal minoritet

Romanifolk/tatere er en av fem nasjonale minoriteter, og deres kultur og tradisjoner er i dag beskyttet av norsk lov og internasjonale forpliktelser.

Romanifolket/tatere har røtter i Norge fra 1500-tallet, og deres kultur har satt spor i Norge og Europa ellers, men historien deres er lite dokumentert. Romanifolk/tatere har hatt en reisende livsform. De fulgte ofte faste ruter og la seg der de visste de ble tatt vennlig imot. De reiste både til lands og til vanns. Båttaterne reiste langs kysten og kunne bo i skøyter eller trebåter. De reisende til lands hadde hest og vogn, og i nyere tid bil. De hadde faste liggeplasser, og overnattet ved og på skysstasjoner. Etter hvert benyttet de seg av campingplasser.

Fra slutten av 1800-tallet satte myndighetene inn drastiske tiltak for å få slutt på den reisende livsformen. Det ble blant annet etablert arbeidsleire hvor gruppen skulle fornorskes og lære å bli bofaste. Barn ble tatt fra foreldrene og plassert på barnehjem/fosterhjem. 

Tatertomta og Tatertorvet

Det finnes steder som etter navnet kan knyttes til denne historien, som «Tatertomta» på Liermosen hvor det fortelles at taterne pleide å samle seg. Her drev de med salg, blant annet klokker. I dag står navnet ikke på noen offisielle kart.

Et lignende eksempel finnes litt lenger sør i kommunen. Langt til skogs, mellom Kudalstjern og Damtjern er det et sted som på folkemunne kalles «Tatersletta».

• Eksempler på kulturminner knyttet til Romanifolk/tatere som fylkeskommunen ønsker opplysninger om er ikke bare stedsnavn, men også: Liggesletter, boplasser og vinterboliger
• Overnattingssteder på skysstasjoner og på gårder
• Kulturminner med tilknytning til reise med bil, hest og vogn, fartøy
• Kulturminner med tilknytning til næring, som smier, markedsplasser, blikk og kobberarbeid og handel
• Kulturminner som kan knyttes til grensekryssende virksomhet ·       Kulturminner knyttet til Norsk misjon for hjemløses arbeid
• Minnesmerker mv.
• Bygninger/institusjoner, som f.eks. tidligere barnehjem  

Innsamlingen er et ledd i Riksantikvarens nasjonale målsetting om å bevare minoriteters kulturminner og kulturmiljø. Du kan lese mer om dette her: www.riksantikvaren.no/kulturminner-kulturmiljo-og-kulturlandskap/nasjonale-minioriteters-kulturminner/tater-romani-kulturminner/  

Har du opplysninger, ta kontakt med fylkeskommunen v/ Anette Nymann Lindhom, epost anetteli@afk.no

eller kulturkonsulent Anne Helen Eide Kongtorp, epost anne.helen.eide.kongtorp@ahk.no