Ny serie - Spor fra fortida

– I spor fra fortida ønsker vi å gjøre kulturminner og kulturarv mer kjent for kommunens innbyggere. Økt oppmerksomhet rundt hvilke skatter vi har kan inspirere innbyggerne til å bli bedre kjent med kommunen og vår lokale historie, på tvers av tidligere kommunegrenser. Å bli kjent med kulturminner og muntlig tradisjon, inkludert fortellinger om nisser og troll kan bidra til en god prat rundt middagsbordet, sier Anne Helen Eide Kongtorp, kulturkonsulent i Aurskog-Høland kommune.

Folkeminner

Hvordan gikk praten før i tida, rundt grua i ei lita husmannsstue da dag gikk mot kveld? Pratet de kanskje om «Bergsjøtrollet», huldra eller nissestreker i fjøset? Før i tida representerte den mørke utmarka farer som gav oppgav til en rik fortellerkultur. At nisser og troll fantes før elektrifiseringen tok livet av de fleste – det er ganske sikkert!

Sagn, eventyr og fortellinger om overtroiske krefter ble muntlig overlevert fra generasjon til generasjon. I Aurskog-Høland finnes det en stor skatt med slike fortellinger. Noen av disse lever fortsatt blant folk – og noen er nedtegnet av folkeminnesamlere som så verdien disse fortellingene kunne ha for framtida. Slike overleveringer og nedtegnelser er kulturminner.  

Samlet på det "levde livet"

Takket være August Kroghs (1850-1944) store samlerinteresse, kan man i dag glede seg over Aurskog-Høland bygdetun på Hemnes som hører til de fineste i Viken. Der har Krogh samlet hus, redskaper og bruksting. Det du kanskje ikke vet er at han også var en ivrig folkeminnesamler. Hele livet skrev han ned fortellinger, sagn, historier om overtro, tradisjoner og skikker i grensetraktene, kort sagt – det levde livet.

I mellomkrigstida ble flere av hans sagn innsendt til Norsk Folkeminnesamling.

Her er en lenke til det Nordiske sagnkartet ved IKOS/UiO hvor du finner flere av Kroghs sagn.

Et sagn er en kort fortelling med et mer eller mindre fast handlingsmønster, som har levd i folks minne, ofte muntlig overlevert. Sagnet gir seg ut for å være sant, og det forteller angivelig om noe som virkelig har hendt. 

I sagnkartet finner vi blant annet beretninger om nisser ved Skullerudsjøen og på Setskog, samt «Bergsjøtrollet».

Bok med hans historier

Høland Historielag utga i 2006 boka «August Krogh – Folkeminner». Her kan du lese mer om folkeminnesamleren og den verdifulle skatten han etterlot seg. Boka kan lånes på biblioteket eller kjøpes hos Høland Historielag.

Han samlet også inn "spørninger" (gåter) som du finner i boka. Her er noen eksempler:

• «Haa er det mærkverdigste i verden? - Et kvinnfolk som ikke er nysgjerrig.
• «Haa er det som svinser og svanser, piser aa danser, lager til Mat, men vasker ente Fat? - Kverna.
• «Et vintervøxi Træ me Rota op aa toppen ne, haa er det? - Istappen.

Lokale sagn fra Setskog og Skulerudsjøen

I det digitale sagnkartet finnes det sagn fra flere steder i kommunen, for eksempel fra folkeminnesamleren Ruth Hult, som samlet mye spennende fra Rømskog og traktene rundt. Lenke til sagnkartet. 

Hovedbilde: Litograf av bildet til Adolph Tidemand «Eventyrfortellersken», ukjent kunstner. Produsert i 1852—1854. Eier: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Kilde: Digitalt Museum.