Hvordan er det å være ungdom i Aurskog-Høland?

Ungdata-undersøkelsen

Ungdata er lokale barn- og ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det og hva de driver med på fritiden. Det er Velferdsforsknings-instituttet NOVA som er ansvarlig for gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsene i samarbeid med kompetansesenteret innen rusfeltet (KORUS Øst).

Spørsmålene i Ungdata dekker helheten i ungdoms liv. Det er spørsmål om familie, vennskap, skole, lokalmiljø, helse, mobbing, regelbrudd, bruk av rusmidler og deltakelse i fritidsaktiviteter.

I Aurskog-Høland ble Ungdata besvart av 551 elever på 8.- 10. trinn og 571 elever på Kjelle og Bjørkelangen videregående skoler. Resultatene fra Ungdata gir et godt og troverdig bilde av hvordan barn og unge i Aurskog-Høland har det. Tallene blir brukt som kunnskapsgrunnlag i planlegging av hvordan kommunen skal jobbe på ulike områder.  

Trives med foreldre, venner og skolen

De store tallene viser at ungdom i kommunen vår trives. Fire av fem trives med seg selv og med foreldrene sine, og 86% svarer at de trives på skolen og har minst én fortrolig venn.

Svært mange ungdommer har et tillitsfullt og nært forhold til sine foreldre. De liker å være sammen med dem og opplever at foreldrene har god oversikt over hva de gjør i fritiden og hvem de er sammen med. Samtidig svarer hver tredje ungdom at de ikke er fornøyd med egen helse.  23 prosent på ungdomstrinnet er plaget av ensomhet og 18 prosent opplever at de har mange psykiske plager.  Jentene rapporterer langt oftere om psykiske plager enn det guttene gjør. Mange jenter opplever også stort prestasjonspress rundt kropp, skole og/eller idrett.

Ungdomstiden er en periode der det skjer store forandringer både kroppslig og mentalt. Mange opplever dette som en spennende tid, der de får nye erfaringer, utvikler seg sosialt og prøver ut ting de aldri har gjort før.

Samtidig er de første tenårene en periode der stadig flere opplever ulike former for psykiske helseplager, og der vonde tanker og følelser vil kunne sette et preg på hvordan man fungerer i hverdagslivet. Det er all grunn til å ta på alvor at disse tallene utvikler seg i negativ retning.

Bekymringer

Selv om de aller fleste trives og har gode venner, opplever hver tiende ungdom å bli plaget truet eller utestengt en eller flere ganger i måneden.

Dette er noe skolene i Aurskog-Høland tar på høyeste alvor og jobber systematisk med, men det er også behov for å jobbe med inkludering og forebygging på fritiden og i lokalsamfunnet.

Ungdom i Aurskog-Høland skiller seg ikke vesentlig fra ungdom ellers i landet når det gjelder bruk av hasj eller andre illegale rusmidler. Det er likevel verdt å merke seg at 4% på ungdomsskolen og 15% på videregående skole har brukt hasj eller marihuana én eller flere ganger i løpet av siste år. Dette tallet har økt på landsbasis de siste årene.

Når det gjelder alkohol, ser det ut til at ungdom i kommunen drikker mer og tidligere enn sine jevnaldrende. På videregående skole er det 64% som har drukket seg beruset i løpet av det siste året. På ungdomsskolen er tilsvarende tall 16%, flest på 10. trinn. Bare halvparten av ungdomsskoleelevene sier at de aldri har drukket alkohol. På landsbasis er dette tallet 60%.

Etter undersøkelsen i 2019 var vi bekymret for en økning i trusler og vold blant unge. Disse tallene fortsetter dessverre å bevege seg i feil retning.

En av fem på ungdomsskolen sier de har deltatt i slåsskamp siste år, og en av tre sier at de har blitt utsatt for vold av andre ungdommer. På videregående sier en av fem at de har vært utsatt for vold.

Det er langt flere gutter enn jenter som rapporterer om vold mellom ungdommer. Andelen som har vært utsatt for, eller vitne til, vold i egen familie, er stabilt på cirka 4% av ungdommene våre. Dette er en svært sårbar gruppe.  

Fritid

I Aurskog-Høland ser det ut til at færre ungdomsskoleelever er med i organiserte fritidsaktiviteter enn i resten av landet, kun halvparten av elevene på ungdomsskolen. Dette behøver ikke å være bekymringsfullt i seg selv, men samtidig vet vi at organiserte fritidsaktiviteter bidrar svært positivt til å gi ungdom mestring, tilhørighet, fysisk aktivitet, fellesskap og gode opplevelser og erfaringer.

Tiden ungdom bruker ute med venner, har gått opp.

Det er også mange som trener ukentlig; 81% på ungdomsskolen og 71% på videregående.

73% av elevene, både på ungdomsskolen og videregående skole, bruker mer enn 3 timer daglig på skjerm utenom skoletid, med spill eller bruk av sosiale, digitale medier.

85% av ungdommene i Aurskog-Høland føler seg trygge i nærmiljøet og et stort flertall (69%) er fornøyde med idrettsanleggene i kommunen.

Ungdommene er mindre fornøyde med kulturtilbudet (30%), kollektivtilbudet (45%) og lokaler vi de kan treffe andre på fritiden (36% på videregående skole).  

Blant elever på ungdomsskolen er 52 % fornøyde med lokaler der de kan treffe andre, og kommunen skiller seg positivt ut ved at en tredel av ungdomsskoleelevene sier de bruker fritidsklubbene.  

Det er viktig å følge med

Aurskog-Høland kommune bruker resultatene fra Ungdata som en del av kunnskapsgrunnlaget for kommunens planlegging og budsjettarbeid.

Ungdata gir oss et unikt innblikk i hvordan barn og ungdom har det i kommunen, og kan vise retning for mange ulike fagområder i kommunens arbeid.

Når noe utvikler seg negativt, har vi muligheten til å følge opp og sette inn tiltak. Når vi gjør ting riktig, kan vi få bekreftet at vi er på rett vei, gjennom svarene ungdom gir oss.

Rapporter med flere resultater fra Aurskog-Høland er tilgjengelig på nettsiden ungdata.no.

Link til nettsiden ungdata.no