Fredning av Mikkelrud: Se bildene her

– Det var kanskje ikke så ofte ordføreren kom på besøk til slike plasser, men nå ønsker jeg å hedre denne kulturen, sa ordfører Gudbrand Kvaal under arrangementet.

Mikkelrud er en plass i Mangenskogen, i det store sammenhengende skogsområdet nord i kommunen vår. Sammen med presteboligen Aur prestegård på Aursmoen, blir Skogfinneplassen Mikkelrud det andre vedtaksfredete kulturminnet i Aurskog-Høland kommune. 

​Formålet med fredningen er å bevare Mikkelrud med sine dagens bygninger fra 1800- og 1900-tallet, og sammenhengen mellom bygninger og landskap, som eksempel på en tradisjonell skogfinneplass. De første skriftlige sporene er fra 1723, men funn tyder på at det kan ha vært svedjebruk enda tidligere. 

Kulturarv

– Formålet med denne fredningen er å sikre Mikkelrud, som et eksempel på en tradisjonell skogfinneplass. Viken fylkeskommune varslet oppstart av fredningen i 2019. Arbeidet ble igangsatt etter en dialog mellom eier, Riksantikvar og fylkeskommunen, sier fylkesråd for utdanning og kompetanse, Heidi Westbye Nyhus.

Det ble tidlig klart at Mikkelrud var et kulturminne med nasjonal verneverdi og at plassen var en aktuell fredningskandidat. Westbye Nyhus roser samtidig eierne for et omfattende arbeid med å ta vare på stedet. Kulturminnet vil være med på å dokumentere og formidle en viktig del av områdets kulturarv.

Unikt kulturlandskap

Mikkelrud har også har svært stor verdi i biologisk sammenheng, som et unikt eksempel – både i nasjonal og internasjonal sammenheng – på artsrikdommen i naturtypen slåtteeng; unikt også ved at det har vært i kontinuerlig bruk siden 1600-tallet. På Mikkelrud finnes mange rødlistearter. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd, flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. 

• Plassen Mikkelrud er del av et rikt kulturlandskap. Arkeologer i Viken fylkeskommune har, som del av arbeidet med fredningen, foretatt en undersøkelse av området.
• Det er funnet flere hustufter og spor etter eldre jordbruksdrift. Gårdshusene på Mikkelrud ligger på en ikke helt jevn flate med skrånende terreng på alle kanter. 
• I en vanlig hage er det 700 blomsterslag. På skogfinneplassen Mikkelrud er det 2000. 
• Like vest for tunet ligger Tjennsmyra med dreneringsgrøfter som vitner om tidligere bruk. Sør og sørvest for tunet, ved skoghusværet Sætertun, skrår terrenget ned mot restene etter en mølle og en oppgangssag som har tilhørt Mikkelrud.
• Øst for tunet er det litt eng, ellers skog. Nord for tunet skrår terrenget ned til en bekk, før det skrår oppover igjen. Her er det et ganske stort område med eng som holdes i hevd før området går over i skog med noen spor etter tidligere bruk.

Frem til 2008 var Mikkelrud bebodd av ekteparet Anne og Johan Haug. De var de siste i en rekke av etterkommer etter Johan Larsen Savolainen, som kom til Mikkelrud i 1797. Dagens eier kjøpte plassen i 2010.