Forsker på hverdagsrehabilitering

– Det er moro at vi kan presentere de gode resultatene våre i et internasjonalt, høyt ranket rehabiliteringstidsskrift. Det har vært en interessant og lærerik prosess. Det å kunne få forske i egen kommune har vært ekstra spennende. Her er Aurskog-Høland langt fremme, sier Kjernsholen og Sagen. 

Kjernsholen er sykepleier med mastergrad. Hun har spesialisering i rehabilitering og habilitering og ansatt i Hverdagsrehabiliteringsteamet i avdeling for Rehabilitering og hverdagsmestring. Sagen er ansatt som rådgiver i Helse og livsmestring, og har vært prosjektleder for Hverdagsrehabiliteringen i kommunen. Hun har lang fartstid fra spesialisthelsetjenesten og har doktorgrad i rehabilitering.  

Hovedbudskapet i artikkelen

Resultatene som presenteres i artikkelen viser blant annet at hverdagsrehabilitering er en tjeneste med vedvarende positive effekter på fysisk funksjon, livskvalitet og mestring av dagliglivets aktiviteter hos hjemmeboende eldre, sammenlignet med tradisjonelle hjemmetjenester.   

Resultatene viser også at de som mottok tjenesten hverdagsrehabilitering trengte vesentlig færre timer med hjemmesykepleie enn de som mottok tradisjonelle hjemmetjenester. Samtidig var bruken av korttidsopphold på sykehjem vesentlig redusert i gruppen som deltok hverdagsrehabilitering sammenlignet med gruppen som mottok tradisjonelle hjemmetjenester.

Forsker på egen kommune

Kjernsholen tok en master i rehabilitering og habilitering ved OsloMet i fjor, og i masteroppgaven hennes har hun forsket på hverdagsrehabilitering-tjenesten i Aurskog-Høland. Åse Sagen, som har PhD og er rådgiver på Helse og livsmestring i kommunen, har vært hovedveileder for Kjernsholen og ledet forskningsgruppen som har planlagt og gjennomført studien.   

Artikkelen har fått navnet:  A Prospective Intervention Study with a 6-Month Follow-Up of the Effect of Reablement in Home-Dwelling Elderly: Patient-Reported and Observed Outcomes.   

Du kan lese den her: https://doi.org/10.1016/j.arrct.2023.100311

God hjelp på veien 

Vi vil gjerne takke alle som har bidratt til å gjennomføre dette arbeidet. avdeling for Rehabilitering og hverdagsmestring med Rune Falla, hjemmetrenerne, lederne og sykepleierne i Hjemmetjenesten, alle i Hverdagsrehabiliterings-teamet, og ikke minst alle deltakerne som har fått Hverdagsrehabilitering som tjeneste og som bidro til alle de ekstra målingene som skulle til for å få til dette. Stor takk til medforfatterne våre fra OsloMet og UIO som har bistått oss med planlegging, statistiske styrkeberegninger og oppbevaring av data. En ekstra stor takk til kommunedirektøren vår, Gry Røste, som ga oss det siste lille puffet vi trengte, sier Kjernsholen og Sagen. 

– Vi har også samlet inn data på flere dimensjoner av livskvalitet, depresjon og motivasjon. Vi fant en overraskende høy forekomst av depresjon. Hvilken betydning disse faktorene har for tjenestebehovet har vi foreløpig ikke undersøkt. Vi tror at depresjon kan være en medvirkende årsak til at noen trenger lengre tid til opptrening etter en funksjonsfall. Med den kunnskapen vil vi kunne sette inn ressursene der det trengs mest, og på den måten unngå varige helse- og omsorgsbehov. Blir vi gitt mulighet til det, vil vi gjerne analysere dataene og skrive en ny artikkel på disse resultatene! Det finnes, så vidt vi vet, svært lite forskning på dette, forteller de. 

Dette er hverdagsrehabilitering 

I hverdagsrehabilitering er det brukerens egne mål som bestemmer rehabiliteringen. Ut fra brukers mål skreddersyr teamet ønsket opplegg sammen med bruker. Hverdagsrehabilitering baseres på systematisk brukermedvirkning med samtalen «Hva er viktig for deg?». Denne samtalen understøtter empowerment, den er oppmuntrende og støttende, så vel som løsningsorientert og spørrende.   

Det er et tidsavgrenset tilbud for innbyggere som trenger opptrening til å mestre dagliglivets gjøremål. Treningen skjer i eget hjem og nærmiljø.    

Målet er å mestre daglige gjøremål og det brukeren opplever som viktig i sitt liv, og å begrense et varig helse- og omsorgsbehov.  

Hverdagsrehabiliteringsteamet, som består av sykepleier, fysio- og ergoterapeut, koordinerer rehabiliteringen på brukers egne mål og premisser.