En tidsreise gjennom 300 år

– Aurskog-Høland bygdetun er mer enn bare et museum. Det er en levende møteplass som har vært en sentral del av lokalsamfunnet i over seks tiår. Jeg vil rette en stor takk til alle ansatte og frivillige som har bidratt til å gjøre bygdetunet til det det er i dag, sa ordfører Roger Evjen i sin tale. 

60 år med historie og tradisjoner

– Bygningene og gjenstandene på bygdetunet forteller oss om hverdagslivet, høytidene og utviklingen i regionen. Det er en skattkammer av kunnskap og inspirasjon, sier ordføreren.

Etablert i 1964, har bygdetunet sine røtter langt tilbake i tid. Grunnleggeren, fanejunker August Krogh, hadde en visjon om å bevare lokalhistorien og kulturarven for kommende generasjoner. Han var opptatt av den nasjonale bondekulturen, folkeminner og kulturarv. Han gjorde sambygdingene oppmerksomme på at i bygda fantes det rike historiske verdier. Krogh kjøpte ei loftstue fra Dalsroa som han satte opp på sin egen gård. Etter hans død besluttet arvingene å gi loftstua, og historiske gjenstander Krogh hadde samlet, i gave til Søndre Høland kommune, med ønske om at det skulle etableres et bygdetun. 

I dag huser bygdetunet 14 historiske bygninger, som gir et unikt innblikk i hvordan livet i Aurskog-Høland var for flere hundre år siden.

En arena for læring og opplevelser

Aurskog-Høland bygdetun har gjennom årene blitt en viktig arena for både lokalbefolkningen og besøkende. Her arrangeres det et mangfold av aktiviteter, som foredrag, konserter, utstillinger og festivaler. Bygdetunet er også en populær destinasjon for skoleklasser og barnehager.

Den kulturelle skolesekken og den kulturelle matpakka er to gode eksempler på hvordan bygdetunet bidrar til å formidle kulturarv til de yngste.

Alle 4. klassingene i Aurskog-Høland kommune kommer på besøk i juni hvert år. Gjennom Den kulturelle skolesekken får de en opplevelsesdag på bygdetunet anno 1900. Elevene deltar på gammeldags skoletime, lærer å danse folkedans og lærer om livet på gården. Den kulturelle matpakka er et tilbud der 5- og 6-åringene i barnehagene besøker bygdetunet i mai hvert år. Barna får oppleve bygdetunet, og blir bedre kjent med et kulturminne i sitt nærmiljø. 

Frivillighetens betydning

Ordføreren understreket også den viktige rollen frivillige har spilt for bygdetunet gjennom årene.

– Uten deres dedikasjon og engasjement hadde ikke bygdetunet vært det samme. Jeg vil spesielt takke Hagegruppa, som har lagt ned et imponerende arbeid med å restaurere hagen rundt Villa Sandmo. Og ikke minst Bygdetunets venner, som er en viktig støttespiller for driften, sier ordføreren.

En lys fremtid

– Aurskog-Høland bygdetun har en viktig rolle å spille også i fremtiden. Det er et sted hvor vi kan lære om vår historie, identitet og røtter. Jeg er sikker på at bygdetunet vil fortsette å være en sentral møteplass for lokalsamfunnet i mange år fremover, sier Evjen.