PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Dialogkonferanse 2026: Hvordan skal vi møte samfunnsendringene?

Hvordan skal Aurskog-Høland kommune planlegge for en framtid med strammere økonomi, endret befolkningssammensetning og nye krav til tjenestene? Det var det overordnede spørsmålet da politikere og administrativ ledelse møttes til dialogkonferanse 22. april.

Konferansen tok utgangspunkt i kommunens økonomiske situasjon, den demografiske utviklingen og behovet for langsiktige og strategiske valg før utfordringene blir akutte.

Fortsatt økonomiske utfordringer

Etter et krevende økonomisk år i 2024, med –17 millioner kroner i netto driftsresultat, klarte kommunen å snu utviklingen i 2025.

Kommunen leverte da et resultat på 40,6 millioner kroner, tilsvarende 2,1 prosent, i tråd med handlingsregelen.

Resultatet skyldes blant annet tydelige politiske prioriteringer, omstilling, bedre økonomistyring, lavere sykefravær og mer effektiv bruk av arealer og digitale løsninger.

– Men kommunen er ikke friskmeldt. Økonomiske utfordringer venter, og dersom vi fortsetter i samme spor som i dag, vil vi hvert år mangle 150 millioner kroner til kommunale oppgaver om ti år, sier kommunedirektør Bjørnar Fjellhaug, som påpeker at ostehøvelstrategien ikke vil fungere.

– Aurskog-Høland kommune er blant de mest kostnadseffektive kommunene i landet, så det er begrenset hvor mye mer vi kan effektivisere.

Flere eldre, færre barn

Aurskog-Høland kommune står overfor store og sammensatte utfordringer i årene som kommer. Nasjonale utviklingstrekk som endret befolkningssammensetning, mangel på arbeidskraft, økt beredskap og krav til bærekraft gjør seg også gjeldende lokalt. I tillegg kommer kommunens egne utfordringer knyttet til bygg, tjenesteutvikling og økonomi.

– Fram mot 2035 vil antallet eldre innbyggere øke kraftig. Vi vil få 109 flere innbyggere som er 90 år og eldre, og 394 flere i aldersgruppen 80–89 år. Samtidig blir det betydelig færre barn og unge, med 215 færre elever i grunnskolealder og 91 færre i videregående skole.

Denne utviklingen påvirker behovet for kommunale tjenester og fordelingen av kommunens ressurser. Inntektssystemet i kommunesektoren forsterker utfordringene.

– Kommuner som ikke tilpasser seg den demografiske utviklingen, risikerer lavere handlingsrom og økt økonomisk press.

For å møte dette må disposisjonsfondet styrkes, samtidig som midler i større grad må dreies fra tjenester til barn og unge over til tjenester for eldre.

– Dette vil kreve ansvarlige og modige valg i årene som kommer.

Framtidige behov

Et viktig budskap gjennom konferansen var at framtidige investeringsbehov stiller store krav til økonomisk handlingsrom og omstilling.

Blant kjente investeringsbehov fram mot 2035 er:

  • Nye og utvidede skolebygg
  • Barnehagekapasitet
  • Nytt sykehjem
  • Oppgradering av rådhus

Å gjennomføre disse investeringene krever både et høyere årlig driftsresultat og omfattende omstilling.

Strategiske programmer for framtiden

For å møte de store utfordringene kommunen står overfor, har vi valgt å jobbe med strategiske programmer. Det betyr at flere tiltak og prosjekter samles i større satsinger med ett felles mål.

– Utfordringene henger sammen på tvers av sektorer. Derfor må vi jobbe mer helhetlig og langsiktig, forklarer Fjellhaug.

I perioden 2026–2029 prioriteres disse programmene:

  • Bjørkelangen 2033
  • Inkluderende samfunn
  • Helse 2035

Programmene skal gjøre det lettere å se helheten, prioritere riktig og sikre at kommunen faktisk får gjennomført nødvendige endringer.

Dialog og politisk eierskap

Dialogkonferansen var ikke bare en orientering. Politikere og ansatte ble invitert til å delta aktivt i diskusjoner om framtidige scenarioer og hvilke valg kommunen står overfor.

Deltakerne fikk også presentert funn fra kommunens innbyggerundersøkelse.

Forfatter: Alette Eldøy

Sist endret: 29.04.2026