Formannskapet live: Året som gikk, stedsnavn og strømstøtte

Møtet går av stabelen mandag 2. mai. Møteinnkalling og sakspapirer finner du her. 

• Møtet ser du live her. (Vi anbefaler at du bruker Chrome som nettleser for best resultat.) 

Året som gikk

Politikerne får en orientering om årsrapporten for 2021. Årsrapporten er kommunedirektørens presentasjon av kommunens resultater og regnskap. Rapporten viser hvilke områder og aktiviteter kommunen har jobbet med og levert i året som gikk, og den sier også noe om hvilke muligheter og utfordringer som kan ligge foran oss i årene fremover.

– 22021 er det andre driftsåret i ny kommune, og det andre pandemi-året. Den nye organiseringen fra 1. januar 2020 har fått virke, og hele målhierarkiet er etterlevd og har satt seg godt i organisasjonen. Det ble besluttet å gjennomføre en rekke strategiske prosjekter, og flere av disse har levert gode effekter og resultater. En vellykket kommunesammenslåingsprosess, der målet har vært å bygge en ny kommune sammen, er viktig for å etablere en ny kultur, og sikre gode driftsresultatet, sier kommunedirektør Inger Hegna i saksfremlegget.

Koronapandemien har i stor grad også preget året 2021.

– Pandemien har ført til uforutsigbarhet for ansatte og innbyggere, men også til mye ny læring og erfaringer. Antallet registrerte smittede og døde har fortsatt vært lavt i vår kommune i 2021. Alle sektorene og stabene har gjennom 2021 klart å overholde budsjettene til tross for krevende rammebetingelser, noe som har en stor betydning i det fremlagte årsresultatet, sier Hegna.

Viktige hendelser i 2021

• Kommunen har også gjennom hele 2021 vært preget av koronasituasjonen og følgene av pandemien for ansatte og innbyggere.
• Gjennomføringsprosenten i videregående skole for elever fra vår kommune er på cirka 77 prosent, noe som ligger under snittet i Viken.
• Resultatene på de nasjonale prøvene i grunnskolen er også lavere enn forventet, og de viser store forskjeller mellom jenter og gutters læringsresultat.
• Ny barnevernsreform ble iverksatt fra 1. januar. Det har over tid vært jobbet i henhold til intensjonene i reformen, med mål om at flere utsatte barn og familier skal få den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt.
• Dreiningsprosjektet «Leve selvstendig og godt hele livet» fortsetter å levere resultater og konkrete forbedringstiltak, for eksempel digital nattevåk, reduksjon av matsvinn og servering av mer klimavennlig mat, gode pasientforløp og klinisk observasjonskompetanse.
• Frivilligsentralen har 450 registrerte frivillige, og det formidles oppdrag og aktiviteter som besøks-, spise- og turvenner, følgetjeneste, hjelp til praktiske oppgaver, språk- og kulturverter og trimgrupper.
• Frivillige organisasjoner og enkeltpersoner har stilt opp og bidratt i koronarelaterte aktiviteter, som vakter på vaksinasjonssenteret, og besøksverter på sykehjemmene. 
• Arbeidet med å bedre folkehelsen krever innsats fra alle gode krefter, og handlingsplanen for folkehelsearbeid er revidert og videreført. 
• Home-Start-arbeidet er i gang, og det er ansatt en koordinator som kurser frivillige familiekontakter, og kobler dem til familier som trenger hjelp og støtte i hjemmet.
• Podkasten «Former felles framtid» ble etablert før sommeren, og har produsert 13 episoder i tett samarbeid med andre sektorer, innbyggere, næringsliv, lag og foreninger, noe som har gitt høye nedlastnings- og lyttertall.
• Det er registret et økende antall henvendelser om grunnforhold og kvikkleire. Dette krever utredninger og kartlegginger for å avdekke fareforholdene, og er ressurs- og kostnadskrevende.
• Prisstigningen i bygge- og anleggsbransjen har vært eksepsjonell, og det gir svært usikre prognoser i våre større prosjekter.

– Vår samlede evne til å tenke «utenfor boksen», involvere og samhandle med interne og eksterne interessenter vil bli helt avgjørende for å skape et lokalsamfunn der det er godt å bo, leve og jobbe, sier Hegna.

Les mer om året som gikk i vår kommune. Årsrapporten finner du her. 

Rømungane, Rømungene eller Rømunga?

Kartverket har fattet vedtak om at stedsnavnet Rømungen i flertallsform skal skrives Rømungane. Grunneier har påklaget dette. Tidligere grunneier uttaler i sin klage at uttalen Rømungane er en helt fremmed uttale på Rømskog, og mener skrivemåten Rømungene eller Rømunga vil være mer riktig skrivemåte av stedsnavnet i flertallsform. Kommunen har anledning til å uttale seg til Kartverkets videre behandling av klagen, og politikerne skal i dag ta stilling til om kommunen skal uttale seg til klagesaken eller ikke. 

– Kommunen skal være glad for at grunneiere engasjerer seg i hvordan stedsnavn på sin eiendom sitt skal skrives, og har benyttet anledningen til å prøve Kartverkets navnevedtak med formell forvaltningsklage når man mener Kartverkets vedtak ikke er riktig, sier kommunedirektøren i sitt saksfremlegg.

Kommunedirektøren vurderer at kommunen i dette tilfelle bør gi sin tilslutning til grunneiers klage på vedtatt skrivemåte for flertallsformen Rømungane. Når denne skrivemåten bryter med den lokale uttaleformen på Rømskog bør en annen skrivemåte velges.

Hva tenker du om forslaget? Hva formannskapet mener om saken kan du se direkte her. 

Andre saker

Formannskapet skal i tillegg behandle saker om forskrift for utvidet jakt på kanadagås, søknad om dispensasjon fra byggeforbud i 100-metersbeltet, og kompensasjon for ekstraordinære energikostnader.

Hele sakslisten finner du her. 

Videre behandling

Noen av sakene går videre til behandling i kommunestyret. Neste kommunestyre er 9. mai. Aurskog-Høland kommune har et levende demokrati, og kommunestyremøtene direkteoverføres via Kommune-TV.  

Her finner du også et arkiv for tidligere møter.

• Mer om politikken i Aurskog-Høland kommune finner du her.