PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Kommunestyret: Flyktninger, brannstasjon og beredskap

Mandag var det kommunestyremøte. På planen sto flyktninger fra Ukraina. Hvor mange skal Aurskog-Høland ta imot, hvor skal de bosettes og hvordan har kommunen forberedt seg? Du ser diskusjonen her. Det var dessuten sak om brannstasjon på Bjørkelangen, og om beredskapsplaner. Hvordan kan kommunen sikre at nødvendig helsehjelp og helse- og omsorgstjenester kan tilbys befolkningen under krig, og ved kriser i fredstid? Møtet ble filmet, så du kan se møtet sak for sak.

Kommunestyret gikk av stabelen mandag 21. mars i kommunestyresalen på rådhuset. Saksliste finner du her

Bosette flyktninger

Krigen i Ukraina påvirker hele Europa, Norge og også Aurskog-Høland kommune. Krigen har ført til den største flyktningestrømmen siden 2. verdenskrig. Opp mot 3 millioner ukrainere har allerede forlatt landet, og de humanitære følgene er dramatiske i Ukraina og i nabolandene. Aurskog-Høland kommune sier ja til å bosette til sammen 200 flyktninger i 2022, noe som er en betydelig økning fra kommunestyrets originale vedtak, som var å bosette inntil 16 flyktninger i 2022.

– Selvfølgelig skal vi ta imot 200 flykntinger fra Ukraina, men samtidig skal vi ha på plass noen ting. Vi skal gi dem som kommer et tilbud i forhold til bolig, opplæring, helsetilbud, integrering, språk og arbeidstrening. Lillestrøm kommune får 250, og vi får 200. Jeg er veldig for å ta imot disse, men hvordan har vi rigget vår organisasjon for å få til dette, sier Randi Ransberg (Ap).

Konstituert kommunedirektør Anne Kirsti Johnsen redegjorde for kommunens planer.

– Aurskog-Høland er en kommune med god plass. Vi har en boligstruktur som er litt annerledes, mye eneboliger og gårdsbruk. Vi har ledige kommunale boliger som kan tas i bruk innen kort tid, og det er kapasitet i barnehage og skole. Vi ser også at innbyggere og ansatte ønsker å bidra. Det er mange som har meldt seg, både når det gjelder husvære og frivillig arbeid, sier Johnsen. 

  • Kommunen har fått 38 henvendelser med private boliger for bosetting, noe som utgjør 80 - 100 sengeplaser.
  • Kommunen har 4 kommunale boliger som er klare for bruk, og 4 som gjøres klare denne uken. Det er ytterligere 7 som kan ferdigstilles i løpet av april.
  • Vi har mange frivillige som har meldt seg, og også tolker.
  • Det vil bli behov for språk- og arbeidstreningsplasser, barnehage- og skoleplasser, tett samarbeid med NAV og forebyggende helsetjenester, funksjonelle boliger, gode løsninger for SFO og fritidsaktiviteter for barn, og frivillighet i form av språkverter og flyktningevenner.

– Vi vil selvfølgelig jobbe hardt videre med dette, men vi ser at det er muligheter, sier Johnsen.  

Det arbeides nå for å få opp kapasiteten når det gjelder registrering, mottak, bosetting og alle de aktuelle tjenestetilbudene som flyktningene kommer til å trenge. Politikerne i kommunestyret var veldig positive.

– Selvfølgelig skal vi brette opp ermene, selvfølgelig skal vi bidra både økonomisk og humanitært. Selvfølgelig sier vi ja, dette klarer vi, sier Rune Jørgensen (Frp).

Det var mange politikere som hadde en mening om saken. Du kan se hele debatten her.

– Jeg vil berømme kommunen for å være så tidlig ute. Dette kommer uforberedt på, så her må man ta ting på sparket. Jeg er stolt av å bo i en kommune som bemerker seg ved å være tøft ute og si at vi tar 200. Lillestrøm, som er relativt mye større enn oss, tar 250. Jeg er stolt av en kommune som er fremoverlent, sier Eline Hestsveen (Sp).

Brannstasjon på Bjørkelangen

Politikerne behandlet i tillegg sak om fremtidig brannstasjon på Bjørkelangen. Administrasjonen peker på videreutvikling av Setskogveien 1 til en moderne brannstasjon er den løsningen som gir best økonomi, samtidig som øvrige krav tilfredsstilles.

– Kommunen må ha en sentralt plassert brannstasjon som tilfredsstiller brannvesenets krav til HMS og forsvarlig drift. Brannstasjoner bør eies og driftes av kommunen for å gi sikkerhet og forutberegnelighet for både NRBR og kommunen, sier kommunedirektøren i sin saksfremstilling.

Høyres Simen Solbakken lanserte ideen om et «blålyshus», hvor man samler ambulanse og brannvesen på ett sted. Dette ble det diskusjon om i kommunestyret. Det ble til slutt flertall for å utsette utredning om ambulansetjenesten kan flyttes til Setskogveien 1. 

Debatten kan du se i sin helhet her.

Beredskap

Hvordan kan kommunen verne befolkningens liv og helse, og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid? Aurskog-Høland kommune har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdert sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer, og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. 

Det er utarbeidet 11 risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som er lagt til grunn for arbeidet med Plan for helsemessig og sosial beredskap. ROS-analysene er utarbeidet av kommuneoverlege, smittevernoverlege, enhetsledere, beredskapskoordinator og annet aktuelt fagpersonell. Mer informasjon om planen finner du her, og politikernes behandling av saken kan du se her.

Andre saker

Kommunestyret behandlet i tillegg saker om:

  • Kommunal kompensasjonsordning i forbindelse med covid-19
  • Endelig behandling av boligsosial strategi 2022-2025
  • Klage på vedtatt reguleringsplan for Bjørkelangen sentrum
  • Klage på vedtatt reguleringsplan for Vikgården, Hemnes
  • Ordførerbilder i kommunestyresalen

Hele sakslisten finner du her. Møtet kan du se i sin helhet her.

Tidligere møter

Aurskog-Høland kommune har et levende demokrati, og kommunestyremøtene direkteoverføres via Kommune-TV.

Mer om politikken i Aurskog-Høland kommune finner du her.

Forfatter: Kari Aasberg Bradley

Sist endret: 22.03.2022