Gå til innhold Gå til navigasjon

Vannets hardhet

Publisert:  Av: sholt

Vannet for Store Langsjø vannverk inneholder ca. 24 – 26 mg Ca/l, og dette tilsvarer ca. 3,5 dHo (tyske grader). Vannet for Syltomtjern vannverk inneholder mellom 26 – 32,5 mg Ca/l, og dette tilsvarer ca. 5 – 5,5 dHo.

Hva med oppvaskmaskinen?

På pakken står det gjerne hvor mye som skal doseres av vaskemiddel etter hvor hardt vannet er, målt i ”tyske grader” (dHo). Vannet for Store Langsjø vannverk inneholder ca. 24 – 26 mg Ca/l, og dette tilsvarer ca. 3,5 dHo. Vannet for Syltomtjern vannverk inneholder mellom 26 – 32,5 mg Ca/l, og dette tilsvarer ca. 5 – 5,5 dHo.

Det er ikke forventet at kalk vil bli avsatt på varmeelementet i maskinen. Dersom dette likevel skulle skje, kan en kjøre en vaskeprosedyre med tom maskin med 30 – 40 g sitronsyre (fås på apotek og i en del butikker) i stedet for vaskemiddel. Leverandør av vaskemaskiner opplyser at det ikke er aktuelt med tiltak for kalkfjerning så lenge hardheten i vannet er under 4 dHo. Dette er en konservativ betraktning, og behov for kalkfjerning er normalt først over 8 dHo.

Anbefaling for varmtvannsberedere

Det anbefales, ved gjentatte problemer med varmtvannsberedere som følge av hardt vann, at det installeres et avherdingsfilter på inntaket eller eventuelt skifter til bereder med hylseelementer/kolbe.

Litt om kalsium i drikkevann

De fleste norske overflatevannkilder har bløtt vann. Kalsiuminnholdet når sjelden over 15 mg Ca/l. I grunnvann kan det imidlertid være betydelig høyere. Høyt kalsiuminnhold i vannkilder skyldes kalkrik berggrunn. Kalsium forårsaker sammen med magnesium hardt vann. Bruksmessige problemer blir særlig merkbare når kalsiuminnholdet overstiger 25 mg Ca/l, og problemene øker ettersom hardheten øker.

Ved oppvarming avsetter kalsium seg på heteflater/varmeelementer i form av kjelstein(CaCO3). Dette kan føre til overoppheting og skade på elektriske varmeelementer, for eksempel i kaffetraktere og varmtvannsberedere. Fordi det i Norge ikke er vanlig å finne høye nivåer av magnesium og kalsium i vannet, opplever vi vannet som ”hardt” ved lavere konsentrasjoner enn folk sørover i Europa der grunnvannsforsyning dominerer. I drikkevannsforskriften gjeldende fra 2002 er kvalitetskrav for magnesium, kalsium og total hardhet utelatt, sammen med andre parametre som ikke har helsemessig betydning.

Drikkevannsforskriften stiller ikke krav til maksimalt innhold av kalsium, magnesium eller total hardhet i vannet, da det ikke er helsemessige ulemper knyttet til hardt vann, bare bruksmessige. Undersøkelser fra flere land tyder tvert i mot på at befolkningen er mindre utsatt for hjerte-/karsykdommer i områder med hardt vann enn i områder med bløtt vann. Kalsium i drikkevannet gir også mindre problemer med korrosjon i vannledningsnettet, og det er derfor ønskelig at kalsiumkonsentrasjonen ikke er for lav.

Et optimalt innhold av kalsium vil normalt ligge mellom 15-25 mg Ca/l. I dette området vil ikke de bruksmessige problemene være vesentlige, samtidig som andre hensyn som korrosjonsproblemer blir ivaretatt. Magnesiuminnholdet bør være lavere enn 10 mg Mg/l, noe det normalt er i Norge. Behov for avherding er vanligvis først aktuelt over 8 ºdH. 

     
  

Hardhetsklasse

  
  

dH° (tyske hardhetsgrader)

  
  

mg Ca/l

  

Meget bløtt vann

0 - 2,1

0 - 15

Bløtt vann

2,1 - 4,9

15 - 35

Middels hardt vann

4,9 - 9,8

35 - 70

Hardt vann

9,8 – 21

70 - 150

Meget hardt vann

> 21

> 150