Skulle vært satt opp i 1753

Ved første oppgang av riksgrensa i 1753 valgte man ikke å bygge en riksrøys her, fordi den kunne skades av tømmerfløtingen, og sjøen har vært demmet opp.

– Ved å sette opp en riksrøys her blir det en stor forbedring, og vi får en klar og innvendingsfri riksgrense i området. Riksrøysene har en hjertestein for å vise riksgrensa, sier grensekommissær Anders Østeraas på kartverkets hjemmesider. 

På norsk side av hjertesteinen er kong Haralds monogram, og på svensk side kong Carl Gustafs monogram. Ved markeringen ble det poengtert at vi er broderfolk, som har fredelig samkvem, og er enige om hvor grensen går.

Riksrøys

Riksrøys er et grensemerke mellom Norge og nabolandene. Navnet kommer av byggemåten som er tørrmur, og således framstår som en slags røys. Ved den første merkingen av grensa i perioden 1752–1756 ble det bygget omkring 300 riksrøyser, med tilhørende nummer. Senere er det bygget flere, og det er nå over 800 av dem.

For å markere punktet og retningen på riksgrensen videre ble det i 1753 satt opp en viserstein på østbredden av Hvitsjøen. Punktet hvor visersteinen er plassert er i den eldste grensebeskrivelsen – fra gammelt av kalt Tuven i Taaken eller Hjertet i Hvitsiøen.

Et sted går grensen

Grensen mellom Norge og Sverige er 1630 kilometer lang, og 5 meter bred. Det norske grensekommisariatet (Kartverket) og det svenske Lantmeteriet har samarbeidet om oppdraget. Grensen rehabiliteres hvert 25. år. 

Kartverket forvalter alle riksgrensene, fylkesgrensene og kommunegrensene og underliggende kretser. Sommeren 2020 startet arbeidet med å gå opp grensen mellom Norge og Sverige, og arbeidet er ventet å være ferdig i 2024.

Foto: Robin Olsson fra Årjäng kommune og ordfører Gudbrand Kvaal. Generaldirektør i Lantmeteriet Susanne Ås Sivborg og grensekommisær Anders Østeraas i Kartverket.